tirsdag 1. desember 2009


«Mannen som skulle stelle hjemme»
Tekst nummer ein er skrive på eit språk som nesten er heilt likt dansk. I substantiva er det stor forbokstav, og bokstven «å» finn ein ikkje ein einaste gong, det står berre «aa» i orda Frå tekst ein til tekst to er det ikkje gjort noken radikale endringar, berre at den store forbokstaven i substantiva er bytta ut med ein liten, og ordet «Kjælderen» skrives i tekst nummer to slik: «kjelderen». Av dette ser ein at den danske æ-en sakte blir utbytta med den norske e. Likevel ser vi at fornorskinga av bokmål som skriftspråk er i gang, for det danske ordet «haanden» er i tekst nummer to bytta ut med det norske «næven».
Frå tekst nummer to til tekst nummer tre, er det større endringar. Dei gamle e-endingane er nokon stader bytta ut med a-endingar. Her er også «aa» bytta ut med «å». Dette gjer teksten med ein gong mykje lettare å lese.
Den siste teksten er skreve etter 1938-rettskrivinga, og den er nesten heilt lik den bokmålsformen i vi kjenner i dag. Her er alle e-endingane bytta ut med a-endingar, og språket er tydeleg meir muntleg. Der det i dei tidlegare tekstane står «glemte» står det her «glømte». Også ordet «rent» er her bytta ut med «reint». Endringane i språket starta altså for alvor etter 1907-rettskrivinga, og etter 1917- og 1938-rettskrivinga vart dansken sakte med sikkert bytta ut med norsk.
Oppgåver til kort repetisjonskurs i nynorsk grammatikk

1 Substantiv

Ein merknad, merknaden, merknader, merknadane
Ein gut, guten, gutar, gutane
Ei oppgåve, oppgåva, oppgåver, oppgåvene
Eit album, albumet, album, albuma
Ein villa, villaen, villaer, villaene
Eit tre, treet, tre, trea
Ein deltakar, deltakaren, deltakarar, deltakarane
Ein son, sonen, søner, sønene
Ei meining, meininga, meiningar, meningane


2 Verb

Å hente, hentar, henta, har henta
Å kjøpe, kjøper, kjøpte, har kjøpt
Åreparere, reparerer, reparerte, har reparert
Å danse, dansar, dansa har dansa
Å leve, lever, levde, har levd
Å sy, syr, sydde, har sydd
Å lyse, lyser, lyste, har lyst
Å dømme, dømer, dømde, har dømd


S-genitivsoppgåver

Det blir arrangert turar
grensene til landet
i det nye huset til besteforeldra
Her skriv dei at
Dei fleste pensjonistar
Det er av den oppfatninga ho er
Eg minnes barndommen min
I den offentlege helsemyndigheita
Statsministeren i Noreg
Eg tykjer
Det må gjerast noko
Passasjerane på toget
Frå samfunnet si side
I disse dårlege tider
Storleken på øya
Det er slik disse menneska vert skildra


Omsetjingsoppgåver

HISTORIA
Historia er ikkje ei rett linje som er strukket frå eit punkt til eit anna. Historia liknar meir på ei elv som buktar og vrir på seg. Den får tilløp frå andre elver og deler seg av og til i fleire løp. Historia si elv har bakevjer, virvlar, og stille sjøar. I nokon historiske periodar renn vatnet raskt, i andre er det som om tida såvidet sig av garde. Dersom vi ser oss for blinde på overflata til historia, gløymer vi lett at det skjer noko under overflata, kanskje heilt nede på botnen. Dette «noko» blir kanskje ikkje tydeleg før mykje seinare. Difor er det vanskeleg å vurdere og forstå den tida ein står midt oppe i – difor er det vanskeleg å spå om framtida.